mandag 24. januar 2011

A slowmotion cocalishious start....





Ja da var jeg kommet frem til Bolivia. Jeg bor i Obrajes som er et middelklassestrøk. Vi er 4 studenter, 6 volontører og en motorsykkelist som bor på "Casa Alianza". Et helt kurrant 3 etg murhus, der jeg har blitt plassert i penthousen sammen med 4 andre kællær. (derav 2 fra Fredrikstad). Det at La Paz ligger så langt over havet gjør at alt må gjøres i litt slowmotion. Bare det å gå opp trappa kan by på kortpustethet. Vi har derfor fått oksygenflaske i stua som har blitt flittig brukt. En annen ting som vi har blitt anbefalt er å drikke mye vann, og coca-te. En drikk som smaker helt greit, spesielt hvis det er brygget med blader og sukker, men det finnes også i den vanlige ferdigvarianten fra twings.




Bolivia har forbløffet meg på alle mulige måter, og kun til det positive. Selv om jeg kun har frekventert i storbyen La Paz og omegn, så overasker det meg veldig at Bolivia er så fattig som det er. Det jeg har sett av landet sålangt er et velfungerende samfunn, med lite fattigdom. Det vil si - Jeg har blitt fortalt at det er mye fattigdom utenfor storbyene, og noe skjult fattigdom i byene. Det er rent hele veien og veldig lite bråk i gatene, mye takket være det væpnede politiet.

Det har vært rimelig hektisk de 2 første ukene.

Da jeg ankom tirsdag morgen var det rett ut å fylle ut papirer og ordne diverse ting for å bli klar for å jobbe. Ting tar tid her nede, så en uke senere var jeg nede å hilste på sjefen på det ene barnehjemmet her nede. Jeg har vært å jobbet 3 dager, og jeg må si at forholdene på barnehjemmet er svært annerledes enn det vi er vant til hjemme. 

Barnehjemmet er delt opp i 3 avdelinger. En avdeling for voksne med "lettere" diagnoser, en avdeling for småbarn, og en avdeling for voksne med mer utagerende oppførsel. Jeg skal jobbe sammen med 3 vernepleiestudenter fra Norge, og vi kommer til å være mest sammen med småbarna.

Vi har blitt advart mot "sterke scener", da de med mest utagerende oppførsel blir stuet litt bort, og dopet ned. Vi har vært å sett på forholdene der oppe, og det var ikke et veldig pent syn. Hjemmet virket sterkt underbemannet, og mamasitaene som jobber på hjemmet gjør så godt de kan. De jobber utrolig mye, og har ikke godene som ferie eller helgetillegg. Jeg gleder meg til å komme meg igang med arbeidet, og håper at vi kan være med til å bidra til at barna kan få en litt mer aktiv hverdag.

Av nevneverdige opplevelser har jeg vært å besøkt en dyrehage. Det var SVINDYRT!! Hele 3,50 bols (bolivianos). Noe som tilsvarer ca 3 kroner. Har også hatt en guidet tur opp på Chacaltaya, en av toppene her i Bolivia. Den var på mellom 5300 og 5400 meter, og toppen er kjent for at det har vært verdens høyeste skianlegg. På grunn av issmelting, så er det ikke lenger snø der. Jeg og en til prøvde oss med et skikkelig bakkeløp på toppen. Da merket man at oksygenopptaket ikke var samme som i Norge. Guiden vår anbefalte å tygge cocablader, eller å drikke coca-cola. (også kalt lama-melk) for å unngå høydesyke.

























Dagene har gått med til spanskundervisning (3x45 min om dagen) samt å gjøre seg kjent med byen. En drosjetur til sentrum på ca 15 min, koster ca 10 bols (8 NOK) med taxi. Tar man minibuss koster det mellom 1 og 2,50 bols. Jeg føler jeg har lær mye spansk på få timer, men jeg skjønner mye mer enn jeg klarer å si selv, så det er litt frustrerende. Men.. Det er morro å lære, og jeg har en veldig flinklærer som heter Carmen. En dag glemte jeg sekken min på en restaurant. Den ble stjålet, men kom heldigvis til rette igjen. Desverre uten kamera i. 



Denne helgen leide vi 4hjuling. Da kjørte vi rundt i 5 timer på mer eller mindre utilgjengelige veier. Søndag var det "El Classico" her i Bolivia. Da møttes de to hovedkonkurrentene "The Strongest" og "Bolivar" til lokaloppgjør i fotball. Det var helt utsolgt, men takket være svartebørsen fikk vi allikevel billetter. Oppgjøret endte 0-0, men det haglet med gule og røde kort, så det ble allikevel litt action. Neste helg planlegger vi en 2-3 dagers tur til Titikakasjøen, og soløya. Vi har også planer om å klatre "djevelhornet" eller "El Diablo", samt et
annet fjell på over 6000 moh.

























Temperaturen varierer litt her nede, men vi har hatt noen fantastiske dager med sol, og det holder som regel med en genser på "kalde" dager. Har smurt meg med faktor 30, men allikevel fått bra farge! (tror ikke det er liktsom i Norge ift faktor) 

Jeg har hatt noen fantastiske uker, og gleder meg til fortsettelsen...








(Det er ikke så enkelt å redigere denne siden på et såpass dårlig nett, så dermed blir siden seende helt ivas ut.. men men)


Hasta luego!




Andreas

lørdag 8. januar 2011

Bolive it or not.. Im leaving!

Ja kjære familie, venner og fans. Dette blir min reiseblogg fremover, og jeg skal prøve å oppdatere den etpar ganger i måneden.

Snart er dagen kommet da jeg skal reise fra kalde snødekte Norge, og bosette meg i Bolivia i de neste 4 månedene. Etter dette blir det reising til lommeboka er bunnskrapt, så ingen hjemkomstdato er satt enda. Sjeldent har ordene i John Denvers "Leaving on a jetplane" vært mer passende, iallefall for undertegnede.

"Cause I´m leavin´ on a jetplane. Don´t know when I´ll be back again!"


Fakta om Bolivia:

* Landet har fått sitt navn fra frihetsforkjemperen Simón Bolivar, som i utganspuntet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.

* Bolivia grenser til Brasil, Argentina, Chile, Peru og Paraguay, og er det fattigste landet i Sør Amerika. Landet har to hovedsteder: Sucre og La Paz, og majoriteten av befolkningen er urbefolkning.

* I 2005 ble Evo Morales den første indianske presidenten i Sør Amerika.

* Bolivia har i perioden 1825 til 1980-tallet hatt 188 statskupp. Landet har også tapt samtlige kriger de har vært involvert i, og i Salpeterkrigen mot Chile (1879-1883) mistet de tilgangen til kysten.

* Selv om Bolivia er det eneste landet i Sør Amerika uten kystlinje, har de allikevel en solid marineflåte.

Referanse: Wikipedia

Reisen går fra Oslo Gardermoen via Berlin, til Miami og deretter til La Paz, som blir min hjemby de nærmeste månedene.

I Bolivia skal jeg jobbe for Misjonsalliansen. De driver med bistandsarbeid over hele landet. Les om  Misjonsalliansen

I 2009 hadde Misjonsalliansen drevet sitt arbeid i Bolivia i 30 år. I denne videoen kan du se litt om de forskjellige prosjektene


Planen fremover:

Etter ankomst i La Paz er planen å ta det rolig etpar dager. Det er viktig å bruke tid til å la kroppen venne seg til høyden. Jeg skal tross alt bo ca 4000 moh, og da hjelper det ikke å ha etpar "toppturer" til Sjåen under beltet. Har må man ta faren for høydesyke alvorlig, og la kroppen aklimatisere seg ordentlig.

Etter etpar dager er det å komme igang med spansktreningen. Jeg skal leie en lærer, og ha spanskkurs ca 2 timer om dagen den første måneden. Etter en ukes tid skal jeg begynne å jobbe på et barnehjem, mens jeg holder på med spanskkurset. Dette er planen for den første måneden. Jeg har vært så heldig å få et petanque-sett av Fleridrettsforbundet som jeg skal gi til barnehjemmet. (det veier mellom 4-6 kg, så forhåpentligvis får jeg det med meg).

Etter dette skal jeg jobbe med andre prosjekter for Misjonsalliansen. Jeg skal jobbe 4 dager i uken. 2 dager på et fotballprosjekt i El Alto, og 2 dager innenfor "info". Jeg er foreløpig litt usikker på hva det innebærer konkret av arbeid, men det blir å reise rundt på forskjellige prosjekter rundt om i Bolivia.

Jeg ser frem mot et FANTASTISK år, og håper det blir fullt av opplevelser!

Det er deilig å skulle forlate landet akkurat nå, for dette var noe av innholdet av min siste lørdag i Norge på en stund...


Hasta luego!


Andreas